Er vi inne i en tid hvor egoets fall er uungåelig?
Ser vi i gjennom det forstår vi at det hører fortiden til. Det er gammeldags og utdatert. Vil det nye bringe frem mer medfølelse fordi man er i stand til å se et større bilde? Utvide virkelighets oppfattelsen til å se noe større? Noe som strekker seg utover personligheten og egoet, for så å oppdage uskylden? At det handler om et "lite barn" som gjør så godt det kan ut i fra de forutsetningene det dessverre må bringe med seg, fra sin historie.
Egoet holder hjulene i gang, ja, men det ser dessverre ikke helheten. Det ser ikke samspillet som er naturlig og som med en kjærlig hånd lar deg danse med.
- Til kvinnene, det ligger ikke i vår natur å være stygge med hverandre. Det er tillært og ikke naturlig. Vi er sårbare og vi er sterke og i det finnes bare omsorg. Det er dessverre egoet som setter den ustemte tonen. Den hører ikke til i jordens feminine melodi.
Er dette tiden da verden kan snus? Er vi endrings klare?
En fugl i bur kan synge, men sangen er et utrykk for smertelig lengsel.
220222
