Nyperosen ved havet

 

Så er man der midt i livet. Og kjenner på en enorm takknemlighet. Livet har ført meg hit. Hit til havet, til svabergene og til stillheten. Jeg plukker en nyperose og kjenner det er godt å leve.

Snart kommer alle mine kjære for å ta del i denne vakre utsikten. Her skal vi sitte sammen på de varme fjellene. Og jeg skal la dem bli utsikten. Dem jeg elsker så høyt. 

Vinden tar tak i håret. Rister det og plasserer det litt hulter til bulter. Som en voksen hånd som dekker hele hodet og rufser håret. Tar seg til rette med en kjærlig omtanke. 

Jeg vil ikke slutte å glede meg over dette øyeblikket. For det er så fredfylt og godt. Jeg plasserer alle hverdagers tanker langt vekk. De hører ikke hjemme i dette bildet. 

For her ved havet er det lukten av sjø og lyden av de rolige bølgene som får plass i sinnet mitt. Dette er dagen jeg fyller år og nyperosen har jeg fått i gave.