Jeg tror at havet har noe å fortelle oss. Derfor velger jeg å lete med hele meg.

  

Regnbuelyset som viste seg i havet. Spillet i det blå som brått brøt opp fra å være en farge, til å inneha hele spekteret. Samspillet med lyset og vinden utgjorde hele forskjellen. Det blå hav var en regnbue i bevegelse. Slik ser jeg havet nå.

Minnene strømmer på. Havet sin gjennomskinnelighet. Den gaven det er å åpne opp elementet og tre inn i dets store kapasitet. Jeg bringer inn stillhet og er klar til å la det fortelle meg sin hemmelighet. 

"Vil du vite om vinden og hvordan den oppleves under vann. Du tenker at den kiler overflaten? Men ikke slik, den visker sannheten om menneskene. Hvordan de er i sine sinn, stormen, uttrygghet, varslene, uroen. Alt hva vinden representere som en reaksjon på det kollektive sinn. Så viskes det til havets ånd som svarer med å bli urolig, frynsete om du vil. Og når du forstår at du kan stilne havet inni deg. Vil havet svare."

-------------------------

Spiralen 22.02.22 og i dag 11.11.22

Symbiose til fargene er formen. Sirklene forteller om det som er; livet, syklusene, jorden og universet. Vi etablerte en kontrast på jorda og til det som skulle utspille seg av uro i verden den 22.02.22. Vi formet en spiral. Et kraftfelt ble etablert og det utspilte seg ulike erfaringer i hver enkelt, den dagen. 

Å anerkjenne hva en bringer til jorda. Vi trenger anerkjenne hverandre. For i det skapes det fellesskap. Hvis vi i en sirkel kan hever oss over egoet og forstå at det skaper separasjon. Vil perspektivet danne grunnlag for en helt ny verden. Med evne til å se konseptet som alltid handler om oss, uten rangering. For kraften som er tilgjengelig for oss kan hentes frem når vi er klare til å bruke den for helheten og til jordens fordel. 

Kan dette kraftfeltet vekkes nå?

Er vi vidstrakte nok?