Kunsten er mitt språk


Kunsten er mitt språk og den har alltid vært en del av meg. Jeg måtte bare lukke opp og få den frem.

Og, man kan jo tenke seg at har man litt erfaring med farger og pensel, så er det lett å skape kunst. MEN, det krever en stor reise i indre følelser. Også et dypdykk i det mørke som bor i oss. Romme hele deg som jeg har kalt min siste serie malerier er en reise ned i de mørke følelsene og en reise høyt opp i de spirituelle lyse følelsene. Det handler om å finne frem til et utvidet spekter av følelser, både de mørke som i dyp depresjon og høye som i åndelige opplevelser. Lære å romme det og kjenne at det er endel av livet. 

- Etter en mørk og lang vinter på fjellet fikk jeg mulighet til å dra en uke til Italia. Jeg reiste i sammen med 3 gode venner. Alle opptatt av det stille rom for refleksjon. Reisen gikk til en liten by som het Catino en time med tog utenfor Roma. Her bodde vi i et 500 år gammel hus. Og her fant jeg inspirasjon til maleriene mine. Det ble en oppdagelse i historiske omgivelser. Meg i omgivelsene. Om å fylle rommet, både det ytre og det indre rom. Om å anerkjenne seg selv. Jeg ønsker å inspirere nettopp til det med kunsten min.

Jeg må forstå reisen og målet.

Som kunsten oppdages og skapes. Hentes frem fra mitt indre , formet og fargesatt, skal også reisen oppdages. Reisen og livet. Balansen i bølgen mellom dag og natt. Mellom soloppgang og solnedgang. Som skrider frem og tar form til noe. Noe som er fullkommet, sammenhengende og enestående. Som livet i en liten fjær som holder seg lett svevende på vinden. Sluppet løs fra en liten fugl som fløy forbi. Frigitt og på egenhånd. Danser seg avgårde på ferden. Et lett vindpust vil ta den nordover samtidig som den dyttes sørover. Det spiller på lag og vandrer svevende med og tillater alle retninger og bevegelser. Opp og ned. Til siden og så helt stille, hvilende i luften. Livet er bevegelse, en dans i rytmer og luft. Åndedrag og hjerteslag. Lengsel, kjærlighet og bevissthet. Ta rollen, vær i dansen, slippe seg løs og finne rytmen. Være fjærlett for å godta retningen som er gitt. Og til slutt vil fjæren lande forsiktig og stille på marken. 

(Fra mine notater på Catino, 1. mai 2018)