DAG 15 - Samklang med naturen.
(Deler refleksjoner fra mine 40 dagers vandring i fjellets visdom - kanskje aktuelt spesielt i dag)
Jeg velger å gå på stien og oppleve den på nytt hver dag. La alle ting som øynene mine faller på være små under. Fuglene som plutselig flyr opp foran meg og reiser av gårde ned fjellsiden er små mirakler. Kjenne på vinden og dens uforutsigbarhet. Hvordan den plutselig tar tak. Dytter meg i en retning. Jeg sender av gårde en fin tanke og lar den sveve med vinden ned fjellsiden. Utsikten er grenseløs og ny hver dag. Nye ting å se innrammet av dagens vær. Jeg ser på fargene som forandrer seg litt for litt. Jeg reflekter over det høye ormgrasset som fukter knærne mine og myra som skitner støvlene mine. Jeg lar meg selv tre inn i samklang med naturen.
I dag, kraftig vind i fra nord. Jeg pakker meg inn i anorakken min og lar blyanten finne veien til skriveboken min.
«Det åpner seg opp en indre samklang, en tilhørigheten som er i mennesker. Sammenfallende for hvert åndedrett. Stormen, den grønne stien og snaufjellet. Vi er alle i jordens puls. Lagene i jordskorpen representerer huden din. Det sterke men også skjøre laget som holder alt på plass. Sånn er også jordskorpen. Og innerst, kjernen og hjertet. Kjærligheten. Alt henger i sammen så vær i bevegelse. Rot deg til kjærligheten av moder jord.” Henne
Jeg kjenner på en stor takknemlighet for at jeg får oppleve at ordene kommer til meg. Det er en gave i fra henne.
